• Staten har et ansvar i å bevare laksefiske som en urfolksnæring, samt sikre den tradisjonelle kunnskapen for de kommende generasjoner og fremtidige forvaltning. Dersom den tradisjonelle samiske kunnskapen skal overleve også i fremtiden, må kunnskaper holdes i hevd gjennom bruk. Uten et levende fiskemiljø vil den tradisjonelle kunnskapen forsvinne. Gjennom bruk videreføres tradisjonell kunnskap mellom generasjoner. Rekruttering er vesentlig for at kunnskapen ikke skal forsvinne. Et begrenset fiske for lokale rettighetshavere
    etter laks må anses som nødhjelp. Et kulturbetinget fiske må gjennomføres fra 2024. I tillegg må det gjennomføres tiltak som bidrar til at laksebestanden så hurtig som mulig tar seg opp igjen og gir grunnlag for et levende fiskemiljø med rekruttering.
     
  • Et slikt tiltak er kultivering. Etter veilederen, M186–2014, Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk, kan fiskeutsettinger være aktuelt i «vassdrag med betydelig redusert høstbart overskudd, redusert og/eller for liten gytebestand.»
     
  • Et annet er et program for reduksjon av alle typer predatorer i hele vassdraget, munningen og sjøområdet i forbindelse med vassdraget. Det er dokumentert at det tidligere drevet omfattende uttak av fiskespisende fisk, fugler og dyr. VRL har konkludert med at predatorer sammen med andre faktorer kan holde nede en redusert laksebestand.
     
  • Det må opprettes en egen gruppe for tradisjonell kunnskap tilsvarende OFG, overvåkings- og forskningsgruppa, med tilsvarende formell status som kunnskapsleverandør. Dette er nødvendig for at tradisjonell kunnskap skal føre fram i forvaltningen slik at den lever opp til Norsk lovverk og internasjonale avtaler.
     
  • Grunnregelen må ikke gjennomføres. Den medfører en reell fare for at samisk kultur med forbindelse til laksefiske kan dø ut. Den bryter også med samisk tradisjon ved gjenutsetting av fisk.
     
  • Det må åpnes for et begrenset kulturbetinget fiske for lokale rettighetshavere fra 2024. Tillatelse til begrenset fiske må gjelde alle lokale rettighetshavere og kan avgrenses innenfor et gitt tidsrom med antall dager og kvoter.
     
  • Fordeling av kvoter og fisketid ved et begrenset fiske må fastsettes av Tanavassdragets fiskeforvaltning etter innspill fra lokale rettighetshavere. Tana kommune mener de fastsatte kvotene må kunne fiskes fleksibelt i tidsrommet
    1. juni til 1. august. Begrunnelsen for dette er at vannstanden i elva er avgjørende for om den enkelte fiskers fiskeplass har riktig vannstand. Når kvota er tatt må fisket opphøre.
    Unntaket er drivgarnsfiske, der fisket må avsluttes innen 15. juni
     
  • Et begrenset kulturbetinget fiske kan utvides etter hvert som økning i bestandene tilsier det.
     
  • Fiske for personer som ikke er fiskerettshaver etter lov om fiskeretten i Tanavassdraget, og ikke er fast bosatt i Tanavassdragets elvedaler, kan tillates når bestandssituasjonen tillater det.
     
  • Tana kommune støtter opprettelsen av deltakerkort og at det kan knyttes barnekort til alle kategorier av fiskekort. Deltakerkort bør også kunne gjelde lokalt bosatte personer.
     
  • For hele vassdraget må innføres at det kan brukes fluer, sluk og wobblere tilpasset arten(e) man fisker etter. Sammen med forbudssoner vil dette være tjenlig for å samtidig unngå fiske etter laks og å kunne ta ut predatorer. Det gjør det også lettere å forholde seg til fiskebestemmelsene.
     
  • Regelen om at Tanavassdragets fiskeforvaltning kan gi nærmere bestemmelser om hvilke fiskeområder og redskaper som kan benyttes, må utvides til å gjelde i fisket grenseelvstrekningen og nedre norsk del også.
     
  • Fisketiden for småmaskede garn må gjelde fra isgang til islegging, og maskevidden må utvides til 45 mm for å kunne ta ut mest mulig av predatorer på laksen.
     
  • Retten til fiske med småmaskede garn må utvides til hele den lokale befolkningen. Dette har potensiale til å øke uttak av gjedde, ørret og andre predatorer betraktelig.
     
  • Fisketidene i stangfiske for lokalbefolkning i de tre forskriftene for sidevassdragene, grenseelvstrekningen og nedre del må harmoniseres.
    Forskjellige regler gjør regelverket vanskelig å forholde seg til.
     
  • Som for sidevassdragene bør Tanavassdragets fiskeforvaltning kunne utvide fisketiden for fiske etter andre arter enn laks og sjørøye i nedre deler og på grenseelvstreningen også. En utvidelse av fisketiden vil bidra til at mer av predatorer og pukkelaks kan fiskes ut.
     
  • Krav om lokale roere må videreføres.
     
  • Tana kommune støtter at det kan gis dispensasjon fra bestemmelsene i fiskereglene i forbindelse med undervisningsfiske eller kulturelle
    arrangementer. Tana kommune anser dette som et lite bidrag til en levende kultur. For at kulturen skal overleve er det helt nødvendig med et kulturbetinget fiske fra 2024.

    Formannskapet i Tana ber om at det må vurderes en egen Stortingsmelding om Tanavassdraget og Tanafjorden.
    Her kan bl.a. følgende momenter inngå og som til dels er nevnt i innstillingen til saken.
    - en revidering av "FORVALTNINGSPLAN FOR TANAMUNNINGEN NATURRESERVAT"
    - Tanafjorden som nasjonal laksefjord med dagens muligheter for forurensningsfrie landanlegg
    - en biomarin analyse av Tanafjordens og Tanavassdragets helsetilstand
    - en vurdering av den departementale tilknytning av Tanavassdraget og Tanafjorden vdr. forvaltning
    - tradisjonell kunnskap om fiskeriforvaltning i Tanadalen
    - behov for et eget forskningsmiljø tilknyttet Tanavassdraget og Tanafjorden
    - klimatiske og biologiske trusler mot villaksstammene i vassdraget og i sideelver i området
    Formannskapet mener det er et stort behov for en slik samlet oversikt og ikke minst en konkret plan for å sikre Tanavassdraget og Tanafjorden som en ressurs for såvel lokalbefolkningen som for regionen for de kommende generasjoner.