Send nabovarsel

• Alle eiere og festere av nabo- og gjenboereiendommer. Naboeiendom er de som grenser til eiendommen din. Gjenboereiendom er eiendommer som ikke grenser direkte til eiendommen din, men er skilt med vei, gate, elv eller annet areal
• Er det flere eiere eller festere av samme eiendom, må alle varsles hver for seg. Du må varsle selv om naboeiendommen ikke er bebygd. Du trenger ikke varsle leietakere eller leieboere.
• Er naboen et sameie eller borettslag med et styre? Du må varsle styret, men trenger ikke varsle de som bor i sameiet eller borettslaget.
• Er nabo en kommunal eiendom, må kommunen også varsles
• Gjelder søknaden riving, må du også varsle de som har pengeheftelser i eiendommen
• Hvis flere blir berørt av byggeplanene, kan kommunen kreve at disse også får nabovarsel.

• Beskrivelse hva du har tenkt å gjøre. Du må være så tydelig at naboer og gjenboere kan vurdere om de blir berørt av planene dine
• Varselet skal inneholde den samme dokumentasjonen som byggesøknaden - hvis det berører naboene eller gjenboerne. (Se mer i byggesaksforskriften SAK10 § 5-2 ) 
• Dersom det du vil gjøre krever dispensasjon, skal dette komme fram i nabovarsel.
• Du må oppgi en frist for når du skal ha mottatt eventuelle merknader fra naboene. Fristen må være på minst to uker etter at nabovarselet er sendt og de har fått nødvendig dokumentasjon

Vi anbefaler å fylle ut nabovarselet og byggesøknaden samtidig. Da er det enklere å få oversikt over hva du må opplyse om i nabovarselet.

Del ut nabovarsel til hver nabo på nabolisten. Du kan kombinere disse fire leveringsmåtene:

1. Sende digitalt via Altinn. Svarfristen begynner å løpe fra datoen du sender varselet. Naboen trenger ikke svare. Som dokumentasjon holder det med kvittering på at du har sendt varselet via Altinn.

2. Personlig overlevering. Leverer du nabovarselet på døra, kan naboen signere med en gang på at de har mottatt varselet. Har ikke naboen innvendinger, kan de samtidig signere på at de samtykker til byggeplanene. Varselet er gyldig når naboen har signert på mottatt varsel. 

3. Sende på e-post eller sms. Varselet er kun gyldig hvis mottaker bekreftet at varselet er mottatt. Automatisk svar holder ikke. Hvis naboen bekrefter å ha mottatt varselet, gjelder svarfristen fra tidspunktet du sendte varselet.

4. Sende rekommandert. Svarfristen begynner å løpe fra datoen på kvitteringen, uansett hvor lang tid det tar for naboen å motta varselet. Naboen trenger ikke svare på varselet. Posten må kvittere for hvem du har varslet, for at varselet skal være gyldig.

Husk å ta vare på alle kvitteringene som dokumenterer at naboene har mottatt varselet. Kvitteringene må du sende til kommunen sammen med en kopi av nabovarselet og byggesøknaden din. 

Naboene kan komme med merknader innen fristen du har satt. Fristen må være minimum 14 dager. Vurder ut fra merknadene om du bør:

• endre byggeprosjektet i tråd med merknadene og varsle alle naboene på nytt
• sende inn byggesøknaden som den er, sammen med alle merknader og dine kommentarer til hver enkelt merknad

Når du sender søknaden må du legge ved dokumentasjon på at naboene er varslet, og forklare hvordan du har tatt hensyn til eventuelle merknader.

Hvis det går mer enn ett år fra du sendte nabovarsel til du sender søknad til kommunen, må du sende ut nytt nabovarsel.

Du trenger ikke varsle naboene om innvendige fysiske arbeider eller når arbeidet i liten grad berører interessene til naboer og gjenboere. Du kan også slippe å nabovarsle hvis du skal bygge på en eiendom hvor det er stor avstand til naboene, eller du skal sette opp en mindre bygning som naboen ikke kan se fra sin eiendom. Du trenger heller ikke å nabovarsle hvis det du skal gjøre er unntatt søknadsplikt.